Meningsløst og uforståelig

Vi er tilbake på hotellet etter en følelsesmessig berg-og-dal-bane i dag. Vi klarer ikke lenger å finne dekkende ord for den dævelskapen vi har sett og de historiene vi hører om. Det er heldigvis svært få mennesker som kan klare å forklare hvorfor enkelte mennesker kan ta seg til rette og tro at de kan heve seg over alle andre, som en unik og perfekt rase.

Vi har sett og opplevd Sachsenhausen i dag. Minnestedet der flere nordmenn satt fanget - noe som gjorde at dette kom litt tettere på oss. Vi hadde en minnestund ved krematoriet, der alle gutter og menn i gruppen la ned en rose hver, før vi hadde ett minutts stillhet. Det var nok likevel ikke før vi har fått historiene fra Ravensbruck, at følelsene fikk utløp. Det var gripende og utrolig sterkt for store og små å høre to av våre ungdommer synge "Amazing graze", mens jenter og kvinner la ned en rose hver på statuen som symboliserer kvinnenes endelig nådde frihet i 1945.

Vi brukte litt tid etterpå til å sitte ned ved tårenes sjø og la inntrykkene få synke inn og komme ut. Jeg felte selv flere tårer, og stiller meg like uforståelig undrende og forbanna til nazistenes ugjerninger.

Takk til alle ungdommene for den fine deltagelsen i dag. Jeg er glad for at dere er så flinke til å trøste hverandre og vise nestekjærlighet. Det er det som får verden til å gå videre i riktig retning.