Hva har jeg lært?

Jeg syntes det var viktig å se om ungdommene hadde lært noe av det de hadde opplevd underveis, og derfor fikk noen på siste dagen spørsmålene:

1. HVA HAR DU LÆRT?

og

2. HVA SKAL DU BRUKE DET DU HAR LÆRT TIL?

Hver enkelt fikk utlevert en lapp, der de skulle skrive ned egenopplevde tanker rundt dette. Her er et lite utdrag:

-------------------------------

1. Hvor fælt mennesker ble behandlet i konsentrasjonsleirene og at man skal ha full respekt for nålevende mennesker som har vært en del av dette. At vi er heldige som lever i det gode landet som vi gjør.

2. Jeg kan fortelle om det jeg har lært til f.eks. familien min, inspirere andre til å dra på Polentur for å få en viss forståelse. Lærerikt og en positiv opplevelse på både godt og vondt. Uforglemmelig tur som bare skjer en gang i livet.

-------------------------------

1. Jeg har lært at jeg skal slutte å syte og klage med tanke på hva som skjedde i konsentrasjonsleiren.

2. Har lært å være mer takknemlig for det jeg har nå.

-------------------------------

1. Jeg lærte hva Hitler og hans "følgere"/andre nazister gjorde mot jøder, sigøynere og andre uskyldige "mennesketyper" under 2. Verdenskrig.

2. Jeg kan bruke det jeg har lært til å aldri la noe lignende skje igjen. Jeg kan også få bruk for det på prøver.

-------------------------------

1. Jeg har lært om Holocaust og de ulike konsentrasjonsleirene og det å være på tur med andre og være sosial.

2. Jeg vil videreføre det jeg vet til neste generasjon, så disse fryktelige historiene aldri blir glemt.

-------------------------------

1. Tøft, sterkt, fint, morsomt, gøy, sosialt, hyggelig og minnerikt. Bare få ord som beskriver turen vi har hatt. Fælt å se hvordan vi mennesker har behandla hverandre. Uforståelig. Lært å sette pris på familie og venner og alt det gode i mitt liv. Lært mer om krigen, leirene, forhold og kultur i Tyskland og Polen.

2. Vil bruke opplevelsene mine til å bygge gode forhold i livet og sette pris på alle de små tingene. Sist, men ikke minst bruke min stemme!

-------------------------------

Det kom også noen artige kommentarer til at man blir fort lei kylling og en som hadde lært at det var vanskelig å skrive på buss, men det var bare tilleggskommentarer til ellers så reflekterte og gode uttalelser.

Et tilbakeblikk

Vår reise nærmer seg nå sin slutt,
den har vart i cirka en uke
men i oss er det fortsatt litt futt,
og det vi har lært vil vi bruke

Vi dro med Hvite Busser til Polen
og endte så opp i Berlin
I kveld er vi alle tilbake ved skolen
gjenforent med familien sin.

Og tankene våre vil selvsagt vandre
tilbake til alt som har skjedd,
og vemod og glede avløser hverandre;
vi har både grått og ledd.

Vi bærer med oss i våre hjerter
en tanke på alle dem
som opplevde krigens grusomme smerter
og aldri fikk komme hjem.

Vi fikk også høre om hva som kan skje
når man bygger murer som splitter,
og håper at alle drar lærdom av det
vi vil ha frihet, og ikke gitter.

Pink Floyds "The Wall" ljomer i bussen
alle har hatt en fantastisk tur.
Dette er slett ikke Sandefjords-russen
Alle er blide og ingen er sur.

Vi er tiende trinn fra Breidablikk
som nok lengter til egen seng.
Vi er på vei hjem i buss, ikke trikk
mens vi synger "Another Brick in the wall"s refreng.

Anne Friis-Olsen

Et kapittel er over

En reise er slutt - et kapittel i fortellingen om deg er over. Det er på tide å bruke det du har lært til å komme deg videre, og fortsette å utvikle deg som menneske og medmenneske.

Jeg ba ungdommene skrive ned på et stykke papir egne svar på: 1) Hva de har lært og 2) Hva de skal bruke det de har lært til. Jeg fikk tilbake noen utrolig reflekterte svar, som viser hvor modne og fine ungdommer dette er. Jeg skal legge ut noen av disse svarene når jeg bare får sovet litt...

Tusen takk for at dere har vært så inspirerende å reise på tur for! Jeg har hatt det helt fantastisk med denne fine gjengen - både store og de litt mindre store, og akkurat nå er jeg bare fylt av en tomhet som er veldig rar. Det er vel sånn det er når adrenalinet slutter å virke, og hverdagen sakte vender tilbake.

Jeg kommer til å legge denne reisen på et spesielt sted i hjertet mitt, og aldri glemme de opplevelsene vi har hatt sammen. Jeg håper nå at både voksne og ungdommer tar kontakt med meg på breidablikk2013@gmail.com, for å bli medlem av den lukkede gruppen på Facebook, slik at vi kan dele bilder og filmer.

Tusen takk igjen - vi ses!

Hilsen Thomas

The Wall

Vi har nettopp forlatt Bjørkeng, mellom Halmstad og Varberg, og nå spiller vi Pink Floyds "The Wall" på full guffe. Jeg tror de voksne liker musikken litt bedre enn ungdommene, men pytt. Vi voksne må jo også få vårt på denne turen. Men nå har vi fått med oss ungdommene på allsang. Tror de likte den delen med "teacher, leave us kids alone".

Vi har nettopp sett en av de mest fantastiske filmene jeg kjenner til. "La vita e bella" eller "Livet er herlig" er en utrolig film fra krigen om en mann som bruker sin positive innstilling til å beskytte sin sønn i nazistisk fangenskap i Italia. Helt utrolig bra!

Neste stopp er Nordby, der vi skal spise og kanskje shoppe litt til...

Siste etappe

Nå sitter vi på bussen i Skåne i Sverige. Jeg har fått så utrolig mange kommentarer fra store og små om at de synes tiden har gått altfor fort, og selv om det er mange slitne kropper, så kunne reisen godt vært lengre... Vel, jeg tenker at det skal bli godt å komme hjem til sofakroken og sove leeeeenge. Jeg er sikker på at fortellingene kommer etterhvert, men vær tålmodige der hjemme! De har mye å fortelle.

Det er litt usikkert når vi er på Breidablikk, men det kommer nok meldinger etterhvert.

Vi er kjent i hele Sandefjord!

Det er blitt laget en reportasje om reisen vår, og den ligger her:

http://touch.sb.no/nyheter/sterke-inntrykk-pa-busstur-i-europa-1.8096897. Artikkelen fikk dobbeltside i papirvarianten.

Er butikkene i Berlin tømt nå?

I går kveld hadde omtrent halvparten av ungdommene lyst til å gå en liten tur på kvelden. Noen av de voksne tok ansvar, og de begynte å gå. Plutselig hørtes et gledeshyl. Starbucks!!! Det var som om en popstjerne var på besøk. Etter å ha fylt opp med frappucino og latte gikk de videre, og kom plutselig deisende oppi et fotoshoot. Spennende. I dag startet vi med en spasertur fra Holocaustmonumentet til Brandenburger Tor. Så var det tid for Checkpoint Charlie, før det nok en gang var på tide å tømme lommebøkene på de tre shoppingsentrene på Alexanderplatz. Smilene satt løst når vi rettet kursen mot fergen til Sverige.

Meningsløst og uforståelig

Vi er tilbake på hotellet etter en følelsesmessig berg-og-dal-bane i dag. Vi klarer ikke lenger å finne dekkende ord for den dævelskapen vi har sett og de historiene vi hører om. Det er heldigvis svært få mennesker som kan klare å forklare hvorfor enkelte mennesker kan ta seg til rette og tro at de kan heve seg over alle andre, som en unik og perfekt rase.

Vi har sett og opplevd Sachsenhausen i dag. Minnestedet der flere nordmenn satt fanget - noe som gjorde at dette kom litt tettere på oss. Vi hadde en minnestund ved krematoriet, der alle gutter og menn i gruppen la ned en rose hver, før vi hadde ett minutts stillhet. Det var nok likevel ikke før vi har fått historiene fra Ravensbruck, at følelsene fikk utløp. Det var gripende og utrolig sterkt for store og små å høre to av våre ungdommer synge "Amazing graze", mens jenter og kvinner la ned en rose hver på statuen som symboliserer kvinnenes endelig nådde frihet i 1945.

Vi brukte litt tid etterpå til å sitte ned ved tårenes sjø og la inntrykkene få synke inn og komme ut. Jeg felte selv flere tårer, og stiller meg like uforståelig undrende og forbanna til nazistenes ugjerninger.

Takk til alle ungdommene for den fine deltagelsen i dag. Jeg er glad for at dere er så flinke til å trøste hverandre og vise nestekjærlighet. Det er det som får verden til å gå videre i riktig retning.

En dag til ettertanke

Jeg sitter på hotellrommet på Tysklands nasjonaldag, og planlegger besøk i de to tidligere konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbruck, der flere nordmenn satt fanget under krigen. Jeg begynte å tenke på ordet "nasjonaldag", og hvor viktig det er at det ikke er en "nasjonalistdag". Det er en distinkt forskjell mellom å være nasjonalist og patriotist.

Man feirer dagen her i Berlin med øl, pølser og musikk. For de aller fleste tyskere er dette en dag ev glede og utfoldelse. Mine tanker går til alle dem som led under umenneskelige forhold i nazistisk fangenskap under krigen, men også til alle dem som er utsatt for brudd på menneskerettigheter og menneskeverd verden rundt. Dette er en dag til ettertanke.

Ich bin ein Berliner!

Nå har vi endelig nådd mål nr. 2 - Tysklands hovedstad Berlin! Bussturen gikk veldig bra, med et stopp på et kjøpesenter i Polen. Der ble det litt tid til å spise og handle litt.

Nå har vi kommet til hotellet, og skal straks spise middag. Litt slitne, men hylet gjennom bussen når de så Louis Vuitton og alle de andre eksklusive butikkene overgikk alt.

Godt å være framme!

Noen får aldri nok shopping

Vi har kommet oss inn til Krakow, og har vist hvor de kan spise, gå på museum, besøke Wawelborgen, etc. Men det er jo shopping som er supermegakjemperåkult for mange...! Og endelig. Nå er det mulig å bruke litt av egne oppsparte midler eller mammas og pappas oppsparte midler. Jeg er spent på om det blir plass til ungdommene i bussen hjemover, eller om de må vike for alle handleposene. Bra det ikke er like ekstremt billig som før. Da kom noen hjem med badekar og fliser...

Salt til maten

I dag er det en positiv dag. Dagen i går er ikke glemt, men etter en hyggelig pizzakveld og masse skravling, så er ungdommene på nett igjen. Det var en flott bonus for oss at vi fikk høre tidsvitnet Alf Knudsen i går kveld. Ungdommene satt fjetret og ville vite alt om opplevelser, følelser og tanker den nå 90-årige mannen kunne fortelle om. Jeg tror nok at å se tatoveringen på armen hans ga et sterkt inntrykk av en uvirkelig virkelighet Alf har vært gjennom.

Saltgruvene er hermed besøkt! Jeg fortalte på fleip at de godt kunne slikke salt av veggene, men at maks var to kilo. Det var en som sa at det ikke var så godt... Ungdommene syntes det var kjempespennende, og hadde telt alle trinnene ned til bunnen, og syntes nok det var litt ekstra gøy med den bittelille heisen opp igjen. En av de voksne vi har med på tur måtte bøye seg godt på vei oppover. Det var flere som kjøpte salt til både mat, badekar og ansikt i dag.