Hva har jeg lært?

Jeg syntes det var viktig å se om ungdommene hadde lært noe av det de hadde opplevd underveis, og derfor fikk noen på siste dagen spørsmålene:

1. HVA HAR DU LÆRT?

og

2. HVA SKAL DU BRUKE DET DU HAR LÆRT TIL?

Hver enkelt fikk utlevert en lapp, der de skulle skrive ned egenopplevde tanker rundt dette. Her er et lite utdrag:

-------------------------------

1. Hvor fælt mennesker ble behandlet i konsentrasjonsleirene og at man skal ha full respekt for nålevende mennesker som har vært en del av dette. At vi er heldige som lever i det gode landet som vi gjør.

2. Jeg kan fortelle om det jeg har lært til f.eks. familien min, inspirere andre til å dra på Polentur for å få en viss forståelse. Lærerikt og en positiv opplevelse på både godt og vondt. Uforglemmelig tur som bare skjer en gang i livet.

-------------------------------

1. Jeg har lært at jeg skal slutte å syte og klage med tanke på hva som skjedde i konsentrasjonsleiren.

2. Har lært å være mer takknemlig for det jeg har nå.

-------------------------------

1. Jeg lærte hva Hitler og hans "følgere"/andre nazister gjorde mot jøder, sigøynere og andre uskyldige "mennesketyper" under 2. Verdenskrig.

2. Jeg kan bruke det jeg har lært til å aldri la noe lignende skje igjen. Jeg kan også få bruk for det på prøver.

-------------------------------

1. Jeg har lært om Holocaust og de ulike konsentrasjonsleirene og det å være på tur med andre og være sosial.

2. Jeg vil videreføre det jeg vet til neste generasjon, så disse fryktelige historiene aldri blir glemt.

-------------------------------

1. Tøft, sterkt, fint, morsomt, gøy, sosialt, hyggelig og minnerikt. Bare få ord som beskriver turen vi har hatt. Fælt å se hvordan vi mennesker har behandla hverandre. Uforståelig. Lært å sette pris på familie og venner og alt det gode i mitt liv. Lært mer om krigen, leirene, forhold og kultur i Tyskland og Polen.

2. Vil bruke opplevelsene mine til å bygge gode forhold i livet og sette pris på alle de små tingene. Sist, men ikke minst bruke min stemme!

-------------------------------

Det kom også noen artige kommentarer til at man blir fort lei kylling og en som hadde lært at det var vanskelig å skrive på buss, men det var bare tilleggskommentarer til ellers så reflekterte og gode uttalelser.

Et tilbakeblikk

Vår reise nærmer seg nå sin slutt,
den har vart i cirka en uke
men i oss er det fortsatt litt futt,
og det vi har lært vil vi bruke

Vi dro med Hvite Busser til Polen
og endte så opp i Berlin
I kveld er vi alle tilbake ved skolen
gjenforent med familien sin.

Og tankene våre vil selvsagt vandre
tilbake til alt som har skjedd,
og vemod og glede avløser hverandre;
vi har både grått og ledd.

Vi bærer med oss i våre hjerter
en tanke på alle dem
som opplevde krigens grusomme smerter
og aldri fikk komme hjem.

Vi fikk også høre om hva som kan skje
når man bygger murer som splitter,
og håper at alle drar lærdom av det
vi vil ha frihet, og ikke gitter.

Pink Floyds "The Wall" ljomer i bussen
alle har hatt en fantastisk tur.
Dette er slett ikke Sandefjords-russen
Alle er blide og ingen er sur.

Vi er tiende trinn fra Breidablikk
som nok lengter til egen seng.
Vi er på vei hjem i buss, ikke trikk
mens vi synger "Another Brick in the wall"s refreng.

Anne Friis-Olsen

Et kapittel er over

En reise er slutt - et kapittel i fortellingen om deg er over. Det er på tide å bruke det du har lært til å komme deg videre, og fortsette å utvikle deg som menneske og medmenneske.

Jeg ba ungdommene skrive ned på et stykke papir egne svar på: 1) Hva de har lært og 2) Hva de skal bruke det de har lært til. Jeg fikk tilbake noen utrolig reflekterte svar, som viser hvor modne og fine ungdommer dette er. Jeg skal legge ut noen av disse svarene når jeg bare får sovet litt...

Tusen takk for at dere har vært så inspirerende å reise på tur for! Jeg har hatt det helt fantastisk med denne fine gjengen - både store og de litt mindre store, og akkurat nå er jeg bare fylt av en tomhet som er veldig rar. Det er vel sånn det er når adrenalinet slutter å virke, og hverdagen sakte vender tilbake.

Jeg kommer til å legge denne reisen på et spesielt sted i hjertet mitt, og aldri glemme de opplevelsene vi har hatt sammen. Jeg håper nå at både voksne og ungdommer tar kontakt med meg på breidablikk2013@gmail.com, for å bli medlem av den lukkede gruppen på Facebook, slik at vi kan dele bilder og filmer.

Tusen takk igjen - vi ses!

Hilsen Thomas

The Wall

Vi har nettopp forlatt Bjørkeng, mellom Halmstad og Varberg, og nå spiller vi Pink Floyds "The Wall" på full guffe. Jeg tror de voksne liker musikken litt bedre enn ungdommene, men pytt. Vi voksne må jo også få vårt på denne turen. Men nå har vi fått med oss ungdommene på allsang. Tror de likte den delen med "teacher, leave us kids alone".

Vi har nettopp sett en av de mest fantastiske filmene jeg kjenner til. "La vita e bella" eller "Livet er herlig" er en utrolig film fra krigen om en mann som bruker sin positive innstilling til å beskytte sin sønn i nazistisk fangenskap i Italia. Helt utrolig bra!

Neste stopp er Nordby, der vi skal spise og kanskje shoppe litt til...

Siste etappe

Nå sitter vi på bussen i Skåne i Sverige. Jeg har fått så utrolig mange kommentarer fra store og små om at de synes tiden har gått altfor fort, og selv om det er mange slitne kropper, så kunne reisen godt vært lengre... Vel, jeg tenker at det skal bli godt å komme hjem til sofakroken og sove leeeeenge. Jeg er sikker på at fortellingene kommer etterhvert, men vær tålmodige der hjemme! De har mye å fortelle.

Det er litt usikkert når vi er på Breidablikk, men det kommer nok meldinger etterhvert.

Vi er kjent i hele Sandefjord!

Det er blitt laget en reportasje om reisen vår, og den ligger her:

http://touch.sb.no/nyheter/sterke-inntrykk-pa-busstur-i-europa-1.8096897. Artikkelen fikk dobbeltside i papirvarianten.

Er butikkene i Berlin tømt nå?

I går kveld hadde omtrent halvparten av ungdommene lyst til å gå en liten tur på kvelden. Noen av de voksne tok ansvar, og de begynte å gå. Plutselig hørtes et gledeshyl. Starbucks!!! Det var som om en popstjerne var på besøk. Etter å ha fylt opp med frappucino og latte gikk de videre, og kom plutselig deisende oppi et fotoshoot. Spennende. I dag startet vi med en spasertur fra Holocaustmonumentet til Brandenburger Tor. Så var det tid for Checkpoint Charlie, før det nok en gang var på tide å tømme lommebøkene på de tre shoppingsentrene på Alexanderplatz. Smilene satt løst når vi rettet kursen mot fergen til Sverige.

Meningsløst og uforståelig

Vi er tilbake på hotellet etter en følelsesmessig berg-og-dal-bane i dag. Vi klarer ikke lenger å finne dekkende ord for den dævelskapen vi har sett og de historiene vi hører om. Det er heldigvis svært få mennesker som kan klare å forklare hvorfor enkelte mennesker kan ta seg til rette og tro at de kan heve seg over alle andre, som en unik og perfekt rase.

Vi har sett og opplevd Sachsenhausen i dag. Minnestedet der flere nordmenn satt fanget - noe som gjorde at dette kom litt tettere på oss. Vi hadde en minnestund ved krematoriet, der alle gutter og menn i gruppen la ned en rose hver, før vi hadde ett minutts stillhet. Det var nok likevel ikke før vi har fått historiene fra Ravensbruck, at følelsene fikk utløp. Det var gripende og utrolig sterkt for store og små å høre to av våre ungdommer synge "Amazing graze", mens jenter og kvinner la ned en rose hver på statuen som symboliserer kvinnenes endelig nådde frihet i 1945.

Vi brukte litt tid etterpå til å sitte ned ved tårenes sjø og la inntrykkene få synke inn og komme ut. Jeg felte selv flere tårer, og stiller meg like uforståelig undrende og forbanna til nazistenes ugjerninger.

Takk til alle ungdommene for den fine deltagelsen i dag. Jeg er glad for at dere er så flinke til å trøste hverandre og vise nestekjærlighet. Det er det som får verden til å gå videre i riktig retning.

En dag til ettertanke

Jeg sitter på hotellrommet på Tysklands nasjonaldag, og planlegger besøk i de to tidligere konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbruck, der flere nordmenn satt fanget under krigen. Jeg begynte å tenke på ordet "nasjonaldag", og hvor viktig det er at det ikke er en "nasjonalistdag". Det er en distinkt forskjell mellom å være nasjonalist og patriotist.

Man feirer dagen her i Berlin med øl, pølser og musikk. For de aller fleste tyskere er dette en dag ev glede og utfoldelse. Mine tanker går til alle dem som led under umenneskelige forhold i nazistisk fangenskap under krigen, men også til alle dem som er utsatt for brudd på menneskerettigheter og menneskeverd verden rundt. Dette er en dag til ettertanke.

Ich bin ein Berliner!

Nå har vi endelig nådd mål nr. 2 - Tysklands hovedstad Berlin! Bussturen gikk veldig bra, med et stopp på et kjøpesenter i Polen. Der ble det litt tid til å spise og handle litt.

Nå har vi kommet til hotellet, og skal straks spise middag. Litt slitne, men hylet gjennom bussen når de så Louis Vuitton og alle de andre eksklusive butikkene overgikk alt.

Godt å være framme!

Noen får aldri nok shopping

Vi har kommet oss inn til Krakow, og har vist hvor de kan spise, gå på museum, besøke Wawelborgen, etc. Men det er jo shopping som er supermegakjemperåkult for mange...! Og endelig. Nå er det mulig å bruke litt av egne oppsparte midler eller mammas og pappas oppsparte midler. Jeg er spent på om det blir plass til ungdommene i bussen hjemover, eller om de må vike for alle handleposene. Bra det ikke er like ekstremt billig som før. Da kom noen hjem med badekar og fliser...

Salt til maten

I dag er det en positiv dag. Dagen i går er ikke glemt, men etter en hyggelig pizzakveld og masse skravling, så er ungdommene på nett igjen. Det var en flott bonus for oss at vi fikk høre tidsvitnet Alf Knudsen i går kveld. Ungdommene satt fjetret og ville vite alt om opplevelser, følelser og tanker den nå 90-årige mannen kunne fortelle om. Jeg tror nok at å se tatoveringen på armen hans ga et sterkt inntrykk av en uvirkelig virkelighet Alf har vært gjennom.

Saltgruvene er hermed besøkt! Jeg fortalte på fleip at de godt kunne slikke salt av veggene, men at maks var to kilo. Det var en som sa at det ikke var så godt... Ungdommene syntes det var kjempespennende, og hadde telt alle trinnene ned til bunnen, og syntes nok det var litt ekstra gøy med den bittelille heisen opp igjen. En av de voksne vi har med på tur måtte bøye seg godt på vei oppover. Det var flere som kjøpte salt til både mat, badekar og ansikt i dag.

Vi må aldri glemme

Vi sitter nå på en restaurant og spiser middag. Vi har vært i Auschwitz og Birkenau, og det er ingen som er uberørt av det de har sett og hørt. Både ungdommene og de voksne har nok vært i mange tankerekker, og diskusjonene og reaksjonene har vært mange. Det var mange som felte en tåre når to av ungdommene og to av de voksne leste dikt, og en av ungdommene la ned blomster. I tillegg til det, var vi så heldige å møte tidsvitnet Alf Knudsen, som selv satt i Auschwitz.

Sho'ah (Holocaust)

Alt eller ingenting ..
man slikker sine sår
Det var i går...
du åpnet mine sår...
Tiden leger alle sår ...
ikke tro at man er født i går !!

Liker ikke at noen pirker i mine sår
Selv om det har gått mange år...
Fremdeles .. husker det som det var i går...
Jeg vinket deg farvel , det var vår siste kveld
En tårevåt kveld... elsker deg så forlot du meg til meg selv ...
Ses snart igjen , jeg fortalte meg selv ...
Auschwitz... ditt siste hjem
De sårene gror aldri igjen ....
Tiden leger alle sår ... hvis man ikke har åpne sår.

Skrevet av Ken Morgan Fagerholt

Auschwitz

En smertelig sannhet - en grufull historie
Den blodstenkte veien til krematoriet
Hver eneste skjebne så fryktelig tung
Berører oss alle - gammel og ung.

Mange kom hit med håp i sitt hjerte
Håpet ble knust - erstattet med smerte
Barna ble skilt fra sin far og sin mor
Asken ble strødd over fremmed jord

I skyggen av fortiden hører vi skrik
Fornemmer en stemning av død og svik
Vi står her i dag og minnes de mange
Hvert barn, hver kvinne, hver mann, hver fange

Det de fikk erfare av sult og av nød
Av sorg og fortvilelse, sykdom og død
Får oss til å tenke - hvem gjør ikke det,
Si - hvordan kunne det hele skje?

Vi synes jo det er for stort til å fatte
Det gjør oss så inderlig, sørgelig matte
Og når vi i trygghet sitter der hjemme
Lover vi dyrt - vi skal ikke glemme!

Anne Friis-Olsen

Mange inntrykk og mange slitne folk på tur. Takk til dere flotte ungdommer (og voksne, da!). Dere er gode representanter for generasjonen!

Med allsang til Krakow

Den lange reisen gjennom Polen er veldig godt i gang, og vi har nettopp spist en typisk polsk potetlunsj. Det så ut som om det falt i smak. Det er jo en lang tur, med 60 mil i dag, så det blir tid til mye sosialt og en del prat fra undertegnede. Det er jo viktig å fortelle om hvorfor vi er på denne reisen, og ungdommene har fått se dokumentarfilmer om nazi-Tysklands uhyrligheter og fått satt seg litt mer inn i FNs menneskerettigheter. Det var godt med litt polsk gotteri og biefilmen etterpå.

Rett før vi ankom spisestedet, satte noen i gang med allsang. Min hatt den har tre kanter og andre allsanger spredte seg i bussen. Kjempehyggelig! Det er en fin gjeng å være på reise med.

On the road again

Etter en fin overfart med Stena Vision, er vi nå endelig i Polen! Reisen gikk veldig bra, til tross for en litt sen middag. Det er mildt sagt tjukt av folk på vei til samme steder som oss, men det er jo ikke annet å vente, da. Dagens desidert hyggeligste opplevelse var da vi skulle gå av båten. En av ungdommene har bursdag i dag, og det fikk et polsk kor nyss om. Dermed satte de i gang med de vakreste toner etterfulgt av jubel og applaus! Ikke akkurat det du forventer når du står i et varmt og trykkende lokale og venter på at fergen skal klappe til kai... Tenker at denne bursdagen aldri blir glemt, jeg. Det er jo dette som er opplevelser. Det er dette som gjør en reise til en god reise. For den det gjaldt, og for alle oss andre som lett fant frem smilet. God start på en lang bussdag!

Endelig underveis!

Endelig var dagen her! Det er nok flere enn meg som har sovet mange ganger i natt, fulle av forventninger og spenning. Det er litt utladning å endelig være på tur, og det føles godt å være underveis nå. Vi har hatt en fin overfart fra Sandefjord til Strømstad, og nå sitter vi og ser film om aksjonen Hvite busser, om bord i bussen. Noen har benyttet anledningen til å sove litt, noen spiller kort, og stemningen er veldig god blant denne fine gjengen.

Jeg er selv reiseleder i buss 1, og mange historier kommer herfra, men vi har alliert oss med noen i den andre bussen også. Vi begynner å bli sultne, og om en liten stund blir det lunsj. Vi gleder oss!

Det er tid for å pakke!

Det er ingen fasitløsning på hva vi anbefaler å pakke med til reisen, men det er i hvert fall noen basis saker som ikke bør glemmes.

• Pass! Hvis du ikke har levert kopi av pass til gruppeleder, så ta med det også. NB! Sjekk at det er gyldig t.o.m. 29. desember 2013
• Helsetrygdekort (også kopi)
• Kopi av reiseforsikring
• Mobiltelefon med lader (samme elektrisitet som i Norge)
• Egen overnattingsbag til fergene (plass til toalettsaker og skift til dagen etter)
• Varme klær. Det kan bli varmt i været, men det kan også bli kaldt nok til lue og vanter... Det hender det blåser friskt der vi skal.
• Regntøy
• Gode sko (gjerne vanntette)
• Om du bruker medisiner, så ta med nok til reisen pluss litt til
• Minibankkort
• Noe kontanter (vi anbefaler ikke mer enn et par hundre kroner i kontanter). Det er mulig å veksle til polske Zloty om bord i den første fergen vi skal på, og Euro når vi er i Polen/kommer til Tyskland

Ellers klær til en uke. Det er ingen fordel å ta med for mye.